Bruk av visuelle ordforråd hjelper elevene med å beholde informasjon og la dem vise det de vet på en kreativ måte. For denne aktiviteten vil studentene lage et edderkoppkart som definerer og illustrerer 3-5 typer vannmasser . Det ferdige produktet deres skal ha en illustrasjon som følger med hver definisjon.
| Kropp av vann | Definisjon |
|---|---|
| bukt | Et bredt innløp av havet der landet buer innover |
| Gulf | Et dypt innløp av havet nesten omgitt av land, med en smal munning |
| innsjø | En stor innlandskropp med stående vann |
| hav | Hele saltvannsmassen som dekker nesten tre fjerdedeler av jordens overflate |
| Dam | En vannmasse som vanligvis er mindre enn en innsjø |
| Elv | En stor naturlig vannstrøm som strømmer i en kanal til sjøen, en innsjø eller en annen slik strøm |
| Hav | Utvidelsen av saltvann som dekker det meste av jordoverflaten og omgir landmassene |
| Strede | En smal vannpassasje som forbinder to hav eller to andre store vannområder |
| Strøm | En liten, smal elv |
| Foss | Et vannfall vanligvis fra stor høyde |
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Tidsfrist:
Mål: Lag et 3-5 cellers edderkoppkart som definerer og illustrerer forskjellige vannmasser.
Studentinstruksjoner:
Lærere kan bruke forskjellige fargerike og interessante bilder og videoer for å forklare forskjellen mellom forskjellige vannforekomster visuelt. Studentene vil lære bedre ved å se på, og det vil også hjelpe dem å beholde informasjonen. Be elevene tegne eller male en hvilken som helst vannmasse de finner interessant som en måte å engasjere dem i leksjonen.
En måte å engasjere studentene gjennom hele forelesningen er å bruke historiefortelling til å forklare ulike og komplekse begreper. Lærere kan komme opp med interessante og interaktive historier om forskjellige vannmasser for å forklare elevene forskjellene mellom dem.
Hver vannforekomst har sin egen betydning og bruk i miljøet og økosystemet. Lærere kan hjelpe elevene med å skille disse vannmassene ut fra deres betydning og bruk. For eksempel brukes noen vannforekomster til handel og noen brukes til vanningsformål.
Bruk interaktive kart – fysiske eller digitale – for å la elevene utforske og skille mellom ulike vannmasser. Google Maps og andre nettbaserte verktøy, så vel som pedagogiske applikasjoner, kan være ganske nyttige. Inkluder emnet geografi for å hjelpe elevene med å integrere ulike konsepter sammen.
Anbefal elevene noen leseressurser om ulike vannforekomster. Etter det, ha diskusjoner med elevene om hva de har lært. Gruppesamtaler eller skriftlige refleksjoner kan brukes til dette. Hvis det er mulig, kan lærere arrangere en ekskursjon til et vannområde i nærheten for å oppmuntre til praktisk læring.
Et hav er en mindre forekomst av saltvann som er delvis omgitt av land, mens et hav er et enormt område med saltvann som dekker en betydelig del av jordens overflate. Elevene kan reflektere over noen eksempler på både vannforekomster som Arabiahavet og Stillehavet og gjøre en sammenligning ved hjelp av et Venn-diagram.
Generelt er innsjøer større og dypere enn dammer. Innsjøer kan få vann fra en rekke kilder, inkludert elver og underjordiske kilder. Elevene kan analysere de ulike typene dyre- og plantearter som finnes i begge vannforekomstene som en måte å skille mellom dem.
Elver går normalt nedstrøms og drenerer til slutt inn i en større vannmasse etter å ha startet ved en naturlig kilde, for eksempel en kilde eller en isbre som smelter.