Storyboarding er en utmerket måte å fokusere på typer litterær konflikt. La elevene velge et eksempel på hver litterær konflikt og skildre dem ved hjelp av storyboard -skaperen. I storyboardet bør et eksempel på hver konflikt være visuelt representert, sammen med en forklaring på scenen, og hvordan den passer til den bestemte kategorien konflikt.
Fortelleren sliter med å motstå den forferdelige tikkingen av den døde manns hjerte som forfølger ham.
Fortelleren må lyve for politiet, og dekke over drapet.
Fortelleren besetter over den gamle manns øye og dreper ham til slutt for det.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Lag et storyboard som viser minst tre former for litterær konflikten i “The Tell-Tale hjerte”.
Begynn med å forklare de ulike typene konflikter for eleven. Den mest grunnleggende forskjellen er den indre vs. ytre konflikten. Innenfor disse kategoriene er det også andre typer. Gi elevene noen eksempler fra hver type slik at de er godt kjent med å identifisere ulike konflikter.
Vurder årsakene til karakterenes tvister. Erkjenne årsakene til deres indre uro eller deres konflikter med makter utenfor. Tenk på deres håp, frykt, prinsipper og mål. Be elevene tenke høyt og skrive ned disse motivasjonene, da de senere vil bli brukt til å identifisere konflikter.
For å begynne, be elevene om å finne ut hvilke typer konflikter som er tilstede i fortellingen. Bestem hvilke karakterer som går gjennom intern uro og hvilke krefter de kjemper mot fra utsiden. For eksempel, i Tell-Tale Heart er konflikten mellom karakter vs. karakter, karakter vs. selv og karakter vs. samfunn mer dominerende.
Tenk på sammenhengene mellom indre og ytre konflikter. Påvirker karakterens interne konflikter hvordan de håndterer problemer utenfra? Gjør kamper på utsiden deres indre problemer verre? Se etter sammenhenger mellom årsaker og virkninger. For eksempel, In Tell-Tale Heart, var konflikten som fortelleren hadde med seg selv, på en eller annen måte knyttet til hans konflikt med samfunnet og hans desperate behov for at folk skulle tro på hans fornuft.
Historiens primære motivasjonsfaktor er fortellerens indre uro. Hans fascinasjon og besettelse av den eldre mannens øye og hans overbevisning om at det er «gribbeaktig» gjør at han blir mer engstelig og paranoid. Den gamle mannens drap fungerer som den endelige løsningen på dette. Det kaster også litt lys over typen karakter kontra selvkonflikter som kan drive galskap hos en person.
Historiens viktigste ytre konflikt er mellom fortelleren og den eldre fyren. Den gamle mannens øye blir fortellerens fiksering, og hans overbevisning om at det er ondsinnet og fordømmende gjør at han ønsker å bli kvitt denne ubehagskilden, som til slutt fører til drapet. En annen ytre konflikt i historien er den om fortelleren vs samfunnet. Samfunnet mener at fortelleren er gal, mens fortelleren vil at samfunnet skal tro på hans fornuft, som igjen gjør ham mer gal.