Dramatisk poesi er skrevet i vers og er ment å bli uttalt eller utført. I likhet med narrativ poesi, forteller dramatisk poesi en historie.
Dramatisk poesi er skrevet i vers og er ment å bli uttalt eller utført, vanligvis for å fortelle en historie eller skildre en situasjon. Mest dramatisk poesi er i form av dramatiske monologer, som er lange taler av en skuespiller til en annen eller publikum, eller solilokier, som er ens tanker uttalt høyt, uansett om noen hører dem eller ikke. Dramatisk poesi skiller seg fra narrativ poesi ved at den er skrevet og fortalt av karakterens perspektiv, mens narrativ poesi er en historie fortalt av fortelleren. En annen form for dramatisk poesi er kjent som ”closet drama”. Closet drama er poesi som er ment å bli lest og ikke fremført, og ble en trend tidlig på 1800-tallet. Poeterne Lord Byron og Percy Bysshe Shelley var store talsmenn for denne poetiske formen.
Dramatisk poesi stammer fra sanskritdramaer og greske tragedier. I det 6. og 5. århundre f.Kr. ble drama først oppfunnet i Athen som en del av en feiring som hedret Dionysos, fruktbarhetsguden, vegetasjonen, vin og fest. Den tidligste dramatiske poesien ble fremført på Dionysos-teatret i Athen. Under den engelske renessansen på 1500- og 1600-tallet ble dramatiske vers mer utbredt med diktere og dramatikere som Ben Johnson og William Shakespeare som utviklet nye teknikker.