Stephen Crane skrev The Red Badge of Courage uten noen gang å ha vært vitne til kamp. Imidlertid har hans bruk av levende bilder, fargemotiver og hans evne til å beskrive de følelsesmessige høydepunktene og nedturene til en usikker soldat gitt romanen mange utmerkelser.
Flagget plutselig sank ned som om de døde. Dens bevegelse da den falt, var en fortvilelse.
Passasjen er skrevet i raske, staccato-lignende setninger, som ordre gitt av en kommander eller en avis reporter skriver om hans observasjoner. Bildet er levende og gir et bilde av menn som sværmer seg gjennom røyken, med flagget som den eneste observerbare figuren i nærkampen.
Kampens handling er kombinert med flaggets kamp som fremhever kampen for mennene under den. Selve flagget blir en soldat som sliter i slaget og signalerer tapet av mennene mens det synker.