Favorittscene i The Breadwinner

Når elevene velger et favorittsitat eller en favorittscene fra boken, kan de uttrykke hvilke deler av historien som ga gjenklang hos dem på et personlig nivå. På denne måten får elevene en tekst-til-selv-forbindelse som demonstrerer deres forståelse av karakterene og deres utvikling eller temaene i romanen. Elevene kan dele storyboardene sine etterpå og ha en kort diskusjon om hva sitatene betyr for dem.

Noen studenter kan ende opp med å velge det samme sitatet, men har forskjellige perspektiver. Dette er alltid interessant for elevene å se og kan åpne for en diskusjon om hvordan ikke alle kan lese de samme linjene på samme måte basert på sine egne perspektiver og personlige erfaringer.

Eksempler på sitater fra The Breadwinner

"Det gjorde henne sint, og siden hun ikke kunne gjøre noe med sin sinne, gjorde det henne trist."

"Jeg trenger denne jenta for å hjelpe meg å gå," sa faren til enhver Talib som spurte og pekte på beinet hans. Han hadde mistet den nedre delen av beinet da ungdomsskolen han underviste på ble bombet. Innsiden hans hadde blitt skadet på en eller annen måte også. Han var ofte sliten. "

- Dette er uvanlige tider. De ber om vanlige mennesker til å gjøre uvanlige ting, bare for å klare seg. "

"Vi må huske dette," sa Parvana. "Når ting blir bedre og vi vokser opp, må vi huske at det var en dag da vi var barn da vi sto på en gravplass og gravde opp bein for å selge, slik at familiene våre kunne spise." "Vil noen tro oss?" "Nei. Men vi vet at det skjedde."

"Afghanere elsker vakre ting, men vi har sett så mye stygghet, at vi noen ganger glemmer hvor flott en blomst er."

"De skulle gjøre henne til en gutt."

"De fleste i Afghanistan kunne ikke lese eller skrive. Parvana var en av de heldige. Begge foreldrene hennes hadde vært på universitetet, og de trodde på utdanning for alle, også jenter."

"De to soldatene grep hennes far. De to andre begynte å lete i leiligheten og sparket restene av middagen over matta." La ham være! " Mor skrek. "Han har ikke gjort noe galt!" 'Hvorfor dro du til England for utdannelse?' ropte soldaten til far. 'Afghanistan trenger ikke dine utenlandske ideer!' De rykket ham mot døren. 'Afghanistan trenger flere analfabeter som deg,' sa far. En av soldatene slo ham i ansiktet. Blod fra nesen dryppet på hans hvite shalwar kameez. "

"Inne i rommet rev de to andre soldatene opp toshaks med kniver og kastet ting ut av skapet. Fars bøker! I bunnen av skapet var det et hemmelig rom som faren hennes hadde bygget for å skjule de få bøkene som ikke hadde vært ødelagt i et av bombingene. Noen var engelske bøker om historie og litteratur. De ble holdt skjult fordi Taliban brente bøker de ikke likte. "

"Mor skulle ikke være hjemmefra uten en mann, eller uten en lapp fra mannen sin. 'Nooria, skriv mor en lapp.' "Ikke bry deg, Nooria. Jeg vil ikke gå rundt i min egen by med en lapp festet til burkaen min som om jeg var et barnehagebarn. Jeg har en universitetsgrad!" "

"Det ville hjelpe hvis hun kunne lese, men de eneste bøkene de hadde var fars hemmelige bøker. Hun turte ikke å ta dem ut av gjemmestedet. Hva om Taliban brøt inn på dem igjen? De ville ta bøkene, og kanskje straffe hele familien for å ha dem. "

"'Følger du med på studiene?' Fru Weera spurte: «Min fars foreldre tror ikke på at jenter blir utdannet, og siden vi bor i huset deres, sier mamma at vi må gjøre det de sier.» "Har de noe imot at du kler deg som en gutt og går ut på jobb?"

"'Vil du virkelig gjøre dette?' Nooria nikket. «Se på livet mitt her, Parvana. Jeg hater å leve under Taliban. Jeg er lei av å passe på de små. Skoletimene mine skjer så sjelden at de er av nesten ingen verdi. Det er ingen fremtid for meg her. Minst i Mazar kan jeg gå på skolen, gå på gata uten å måtte ha burka, og få jobb når jeg har fullført skolen. Kanskje jeg kan ha et slags liv i Mazar. Ja, jeg vil gjøre det dette.'"

"Hvis vi hadde forlatt Afghanistan da vi hadde sjansen, kunne jeg gjort jobben min!" "Vi er afghanere. Dette er vårt hjem. Hvis alle de utdannede forlater, hvem skal bygge landet opp igjen?"

"Hun skulle ikke være ute i det hele tatt. Taliban hadde beordret alle jentene og kvinnene i Afghanistan til å bli inne i hjemmene sine. De forbød til og med jenter å gå på skole. Parvana måtte forlate sin sjette klasse og søsteren Nooria fikk ikke lov til å gå på videregående skole. Moren deres ble sparket ut av jobben som forfatter for en radiostasjon i Kabul. "

"Parvana skyndte seg etter henne. Hun måtte løpe for å holde tritt med morens lange, raske skritt, men hun turte ikke å falle bak. Det var noen få andre kvinner på gaten, og de hadde alle på seg burkaen som gjorde at de ble se like ut. Hvis Parvana mistet oversikten over moren, var hun redd for at hun aldri ville finne henne igjen. "

"Parvana hadde aldri vært inne i et fengsel, men hun hadde andre slektninger som hadde blitt arrestert. En av tantene hennes har blitt arrestert sammen med hundrevis av andre skolejenter for å ha protestert mot den sovjetiske okkupasjonen av landet hennes. Alle afghanske regjeringer satte sine fiender i fengsel. "Du kan ikke være virkelig afghansk hvis du ikke kjenner noen som har sittet i fengsel," sa moren noen ganger.

"Det tok veldig lang tid å hente vann. Maryam hadde ikke sett annet enn de fire veggene i rommet sitt i nesten halvannet år. Alt utenfor døren var nytt for henne. Musklene hennes var ikke vant til den mest grunnleggende øvelsen. Parvana hjalp henne opp og ned trappene like nøye som hun hadde måttet hjelpe far. "

"Sinnet hennes smeltet da hun så moren hennes plukke pakken med Hossains klær og legge den bort på den øverste hyllen i skapet. Moren hennes så alltid trist ut når hun rørte ved Hossains klær."

"Nooria dekket seg helt med chadoren sin og skrudde seg inn i en liten ball. Unge kvinner ble noen ganger stjålet av soldater. De ble revet fra hjemmene sine, og familiene deres så dem aldri igjen."

Først var det Sovjet som rullet sine store stridsvogner inn i landet og fløy krigsfly som kastet bomber på landsbyer og landsbygda. Parvana ble født en måned før Sovjet begynte å reise tilbake til sitt eget land. "Du var en så stygg baby, sovjeterne tålte ikke å være i samme land med deg," sa Nooria gjerne til henne.

"Nå ble det meste av landet kontrollert av Taliban. Ordet Taliban betydde religiøse lærde, men faren til Parvana fortalte henne at religion handlet om å lære mennesker hvordan de skal være mennesker, hvordan de skal være snillere." Taliban gjør ikke Afghanistan snillere. sted å bo! "sa han."