Når elevene leser, kan et storyboard fungere som en nyttig karakterreferanselogg . Denne loggen (også kalt et karakterkart) lar elevene huske relevant informasjon om viktige karakterer. Når du leser et skuespill, blir små attributter og detaljer ofte viktige etter hvert som handlingen skrider frem. Med karakterkartlegging vil elevene registrere denne informasjonen, og hjelpe dem å følge med og fange finessene som gjør lesingen morsommere!
Å bruke et karakterkart for Shakespeare er ofte enda mer fordelaktig. Det lar også elevene registrere nyansene til karakteristikkene som skaper " folie "-karakterer. Informasjonen de registrerer, vil hjelpe dem til å returnere og vurdere personligheter som står i kontrast. Evnen til å se dette visuelt hjelper elevene med å skape forbindelser og gjør det lettere å forstå konsepter.
Å kopiere oppgaven til kontoen din vil gi deg både eksempelet ovenfor og en tom mal du kan tilpasse etter ønske. Bruk den gjerne som den er, eller rediger den for nivået i klassen din. Å skrive det ut som regneark som elevene kan fylle ut mens de leser, er en rask og enkel måte å inkludere dette karakterkartet i klasserommet.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Begynn med å definere begrepene «tragisk helt», «motiv» og «arketype». Gi en oversikt over egenskapene som definerer en tragisk helt, for eksempel edel fødsel, tragisk feil og reversering av formue. Forklar hvordan tragiske heltemotiver og arketyper opptrer i litteratur og drama.
Fokuser på Romeos karakter i «Romeo og Julie» og veiled elevene i å analysere hvordan han legemliggjør egenskapene til en tragisk helt. Oppmuntre elevene til å referere til spesifikke scener, handlinger og avgjørelser som fremhever Romeos tragiske heltestatus. Diskuter hvordan Romeos karakter stemmer overens med den klassiske tragiske heltearketypen.
Gi elevene eksempler på tragiske helter fra andre litterære verk eller drama. Engasjer elevene i en komparativ analyse, og utforsk hvordan disse karakterene deler eller skiller seg fra den tragiske heltearketypen. Diskuter begrepet universalitet i tragiske heltemotiver og arketyper.
Tildel et kreativt skriveprosjekt der elevene lager en moderne tolkning av en tragisk helt. Gi retningslinjer for prosjektet, inkludert inkorporering av sentrale tragiske heltemotiver og arketyper. Forklar presentasjonsformatet for å dele sine moderne tragiske heltehistorier.
Romeo og Julie er definert som hovedpersonene i stykket på grunn av flere sentrale kjennetegn. De er unge, lidenskapelige og impulsive, og representerer ungdommens idealisme. Kjærligheten deres trosser samfunnsnormer og familiære konflikter, noe som gjør dem emblematiske for kjærlighetens makt til å overskride barrierer. Deres dype kjærlighet til hverandre driver handlingen, og fører til tragedien. Karakterene deres legemliggjør temaer om kjærlighet, skjebne og konsekvensene av konflikt, noe som gjør dem sentrale i fortellingen.
Mercutio er en dynamisk karakter som bringer vidd, humor og lettsvinn til stykket. Hans skarpe ordspill og ukonvensjonelle tenkning legger til et lag av kompleksitet til historien, og gir en kontrast til den intense kjærligheten til Romeo og Julie. Mercutios død markerer imidlertid et sentralt vendepunkt. Det resulterer i et tragisk skifte fra komedie til dyp sorg, som påvirker hovedpersonene betydelig. Hans bortgang får Romeo til å ta hevngjerrig handling mot Tybalt, noe som til slutt fører til den tragiske kulminasjonen av hendelsene.
Å bruke storyboards og regneark til å fordype seg i de psykologiske og emosjonelle dimensjonene til hovedpersonene i «Romeo og Julie» krever gjennomtenkt implementering. Beste praksis inkluderer å oppmuntre elevene til å lage visuelle skildringer av nøkkelscener som fanger karakterenes følelser, bruke arbeidsark som karakterdagbøker for å uttrykke karakterers tanker og følelser, analysere dialoger for underliggende følelser, bygge empati ved å sette seg selv i karakterenes sko, og fremme gruppediskusjoner og refleksjoner etter å ha fullført aktiviteter. Disse praksisene fremmer en dypere forståelse av karakterenes emosjonelle reiser og deres reaksjoner på hendelsene som utspiller seg, og styrker elevenes tilknytning til stykkets temaer og fortelling.