Undervisning Robert Frost Dikt: Stoppe ved Woods på en Snowy Evening Analysis
Süžeeskeem Tekst
T - TITTEL
P - OMSKRIVE
C - BETYDNINGEN
A - HOLDNING / TONE
S - SHIFT
T - TITTEL
T - TEMA
Tittelen høres ut som fortelleren er i skogen på en snørik kveld. Kanskje det er juletider?
Fortelleren stopper i skogen av en lokal ager. Han tror hesten kan lure på hvorfor de stopper i midten av ingensteds, fordi det er den mørkeste natten i året. Hesten rister på sele, som om han er forvirret. Den eneste andre lyden er vind og lett snøfall. Fortelleren observerer skjønnheten av de dype skoger, og fred og drømmeaktig ro de gir ham, men innser at han må gå videre, fordi han fortsatt har mer avstand å gå før han kan hvile.
Fortelleren bruker ord som “uten en bondegård”, “frossen innsjø”, “mørkeste kvelden”, “lett vind” og “dunete flake” for å skape et bilde av sin isolasjon i midten av en vinternatt. Han beundrer de vakre “vakre, mørke og dype” skogen, men trekker seg unna, og bemerker at “sove” eller sjelefred, ikke kan skje helt enda.
Fortelleren tone er milde, ettertenksom, og rolig som han diskuterer den kalde vinternatten og hesten hans reaksjon til skift, der han lyder resignert.
Skiftet skjer når fortelleren smekker ut av hans dagdrøm og innser at så fint som det kan være å bo i skogen og beundre deres skjønnhet, må han holde det gående.
Tittelen handler om en forteller stoppe i skogen og beundrer dem på en mørk vinternatt. Han ønsker å bo i skogen, men han vet at han har forpliktelser til å holde.
Temaet for diktet er ønsket om fred i sinnet, som kan finnes i naturen, men blir ofte avbrutt av den daglige forpliktelser i livet.